Pensjonsplanlegging for nyutdannede – din vei til økonomisk trygghet
Innlegget er sponset
Pensjonsplanlegging for nyutdannede – din vei til økonomisk trygghet
Jeg husker fortsatt følelsen av å få min første faste jobb etter studiene. Der satt jeg med arbeidskontrakt i hånden, stirret på lønnstallet, og tenkte på alt jeg endelig kunne kjøpe. Pensjon? Det var jo ikke aktuelt på mange, mange år! Altså, jeg var jo bare 24 år, og pensjon føltes som noe som tilhørte en fjern fremtid sammen med grå hår og kneprotese.
Men etter å ha jobbet som tekstforfatter i over ti år, og skrevet utallige artikler om personlig økonomi, har jeg lært at pensjonsplanlegging for nyutdannede faktisk er en av de viktigste investeringene du kan gjøre i deg selv. Det høres kanskje kjedelig ut, men hold ut litt – jeg skal vise deg hvorfor det ikke bare er smart, men også lettere enn du tror.
Sannheten er at jeg bommet helt på pensjonssparingen de første årene. Jeg tenkte at «jeg får tid til det senere», og brukte heller pengene på reiser og den nyeste telefonen. I dag ville jeg gjerne snakket fornuft til min yngre versjon og fortalt hvor utrolig kraftig det er å starte tidlig med pensjonssparing. Men det er jo ikke for sent for deg – faktisk er du i den perfekte posisjonen til å gjøre alt riktig fra start av!
Hvorfor pensjonsplanlegging er helt avgjørende når du er nyutdannet
La meg være ærlig med deg – første gang noen fortalte meg om «renters rente» var jeg skeptisk. Det føltes som noe voksne sa for å få ungdommer til å spare mer. Men så så jeg tallene. En kollega viste meg beregninger som gjorde at jeg nesten falt av stolen. Hvis du setter av 2000 kroner månedlig fra du er 25 år til du blir 67, og får 5% årlig avkastning, vil du ha over 6 millioner kroner når du pensjonerer deg. Starter du først når du er 35 år, må du spare dobbelt så mye månedlig for å få samme resultat!
Det som gjorde størst inntrykk på meg var ikke bare tallene, men erkjennelsen av hvor mye lettere livet blir når du har økonomisk trygghet å falle tilbake på. Jeg har sett venner stresse seg gjennom 50-årene fordi de plutselig innså at de ikke hadde spart nok til pensjon. Den følelsen vil jeg ikke at du skal oppleve.
Som nyutdannet har du nemlig den største fordelen av alle: tid. Du har muligens 40+ år til pensjon, og det betyr at pengene du setter av i dag kan vokse og vokse. Det er som å plante et eiketre – jo tidligere du planter det, jo større og sterkere blir det. Og i motsetning til mange andre i 40- og 50-årene, har du trolig færre finansielle forpliktelser akkurat nå. Ingen boliglån (kanskje), ingen unger å forsørge, ingen stor bil å betale avdrag på.
Det norske pensjonssystemet – hva du faktisk kan forvente
Greit nok, la oss snakke om realitetene i det norske pensjonssystemet. For å være helt ærlig var jeg ganske naiv om dette da jeg startet å jobbe. Jeg trodde faktisk at staten ville sørge for at jeg kunne leve komfortabelt som pensjonist. Tja, det var en vekker å innse hvor mye mindre folketrygden utbetaler sammenlignet med lønnen du er vant til.
Det norske pensjonssystemet består av tre hovedpilarer, og det er viktig at du forstår hvordan hver av dem påvirker din framtidige økonomi. Første pilar er folketrygden – det er den garanterte pensjonen fra staten. Den gir deg en grunnpensjon basert på hvor lenge du har bodd og jobbet i Norge. For en som har full opptjening (40 år), utgjør dette rundt 2-2,5G (grunnbeløp) per år.
Den andre pilaren er inntektspensjonen og tjenestepensjonen fra jobben din. Inntektspensjonen beregnes ut fra din gjennomsnittlige årlige pensjonsgivende inntekt, mens tjenestepensjon er det arbeidsgiveren din setter av til din pensjon (minst 2% av lønn mellom 1G og 12G). Den tredje pilaren er det du sparer privat – og det er her du virkelig kan gjøre en forskjell for din egen pensjonisttilværelse!
Her er en sannhet jeg lærte på den harde måten: folketrygd + tjenestepensjon dekker sjelden mer enn 60-70% av sluttlønnen din. Hvis du vil leve som du er vant til som pensjonist, må du spare ekstra selv. Det er ikke fordi systemet er dårlig – det er bare slik det er designet.
Hvor mye bør du egentlig spare til pensjon som ung
Okei, så hvor mye penger snakker vi om her? Dette spørsmålet fikk meg til å føle meg litt kvalm første gang jeg regnet på det. Men etter å ha hjulpet flere venner gjennom årene med pensjonsplanlegging, har jeg lært at det finnes noen ganske fornuftige retningslinjer å følge.
En etablert tommelfingerregel er at du bør spare 10-15% av bruttoinntekten din til pensjon. Det høres kanskje mye ut, men husk at dette inkluderer det arbeidsgiveren din setter av (minimum 2% tjenestepensjon). Så hvis du tjener 500 000 kroner årlig, snakker vi om å sette av 25 000-37 500 kroner i året til pensjon – der arbeidsgiveren står for minst 10 000 kroner.
Personlig synes jeg det kan være lurt å starte litt lavere og bygge deg opp. Da jeg begynte å jobbe for ti år siden, startet jeg med å spare 5% ekstra utover det arbeidsgiveren bidro med. Etter hvert som lønnen økte og jeg ble mer komfortabel med økonomien, økte jeg til 8%, så 10%. I dag setter jeg av rundt 12% av bruttolønnen min til pensjon, og det føles helt naturlig.
Det som er viktig å forstå, er at jo tidligere du starter, jo mindre behøver du å spare månedlig. La meg vise deg et konkret eksempel som virkelig åpnet øynene mine:
| Startoppave | Månedlig sparing | Total sparing | Verdi ved 67 år* |
|---|---|---|---|
| 25 år | 1 500 kr | 756 000 kr | 3 850 000 kr |
| 30 år | 2 000 kr | 888 000 kr | 3 850 000 kr |
| 35 år | 2 800 kr | 1 075 200 kr | 3 850 000 kr |
| 40 år | 4 200 kr | 1 361 400 kr | 3 850 000 kr |
*Basert på 5% årlig avkastning
IPS (Individuell pensjonssparing) – ditt viktigste verktøy
Altså, når jeg først hørte om IPS (Individuell Pensjonssparing), trodde jeg det var nok et komplisert finansprodukt som bankene prøvde å selge meg. Jeg var faktisk ganske skeptisk til hele greia. Men etter å ha gravd litt dypere i hvordan det fungerer, innså jeg at dette er en av de beste sparemåtene vi har i Norge for pensjon.
Det som gjorde meg overbevist var skattefordelen. Med IPS kan du trekke fra inntil 40 000 kroner årlig på skatten (2024-tall). Det betyr at hvis du har 30% skatt, får du tilbake 12 000 kroner på skatten ved å spare maksimum beløp i IPS. Praktisk talt betaler du altså bare 28 000 kroner for å spare 40 000 kroner. Det er som å få 43% rabatt på pensjonssparingen din!
Men det er en hake ved IPS som jeg lærte ganske fort: pengene er låst til du fyller 62 år. Noen synes det er et problem, men jeg ser det faktisk som en fordel. Det hindrer meg i å røre pensjonspengene mine i svake øyeblikk (som den gangen jeg vurderte å bruke dem til å kjøpe en dyr sofa). Tvungen sparing fungerer faktisk ganske bra for folk som meg som ikke alltid har den beste selvkontrollen.
Her er hvordan jeg anbefaler at du setter opp IPS som nyutdannet:
- Start med det du har råd til: Selv om maksgrensen er 40 000 kroner, kan du starte med 300-500 kroner månedlig
- Sett opp AvtaleGiro: Automatiser betalingen så du ikke glemmer eller finner unnskyldninger
- Velg aksjefond: Du har lang tidshorisont, så du tåler mer risiko for høyere avkastning
- Øk beløpet årlig: Når lønnen øker eller du får bonus, øk IPS-sparingen tilsvarende
BSU (Boligsparing for ungdom) og pensjon – en smart kombinasjon
Her kommer noe jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg da jeg var fersk i arbeidslivet: BSU kan faktisk være en del av pensjonsstrategien din, selv om det primært er beregnet på boligkjøp. Jeg vet at det høres merkelig ut, men hør meg ut.
BSU gir deg 20% skattefradrag på inntil 25 000 kroner årlig (maksimalt 5000 kroner tilbake på skatten). Det er en fantastisk god sparerente! Og selv om pengene er ment til boligkjøp, kan de faktisk brukes til nedbetaling av boliglån også. En mindre boliggjeld i pensjonsalderen betyr lavere månedlige utgifter og dermed mindre behov for pensjonsinntekt.
Personlig brukte jeg BSU-strategien sånn: de første årene satte jeg maksimum i BSU mens jeg bygget opp egenkapital til boligkjøp. Samtidig satte jeg en mindre sum i IPS. Etter at jeg kjøpte bolig, flyttet jeg gradvis mer og mer av sparingen fra BSU til IPS og andre langsiktige investeringer. Det fungerte brillefint for meg fordi jeg fikk skattefordeler på kort sikt, samtidig som jeg bygde opp for den lange sikten.
En strategi som jeg har sett flere unge gjøre med suksess, er å kombinere BSU og IPS de første årene i arbeidslivet:
- År 1-3: Maksimer BSU (25 000 kr/år) + start IPS med 12 000 kr/år
- År 4-6: Fortsett BSU + øk IPS til 20 000 kr/år
- Etter boligkjøp: Fokuser på å maksimere IPS (40 000 kr/år) + ekstra sparring
Aksjer og fond – hvordan komme i gang med langsiktig investering
Okei, nå kommer vi til det som skremte meg mest som nyutdannet: aksjer og aksjefond. Jeg husker jeg så for meg Wall Street-scener med mennesker som ropte og gestikulerte, og tenkte «det der er ingenting for meg». Men sannheten er at aksjer og fond er avgjørende for god pensjonsplanlegging, og det er mye enklere enn du tror å komme i gang.
Den største lærdommen jeg har gjort meg gjennom årene, er at tid i markedet slår timing av markedet. Det betyr at det er viktigere å starte tidlig og holde på investeringene over tid, enn å prøve å finne det perfekte tidspunktet å kjøpe. Jeg brant meg på den feilen i starten – ventet og ventet på at aksjemarkedet skulle «krasje» slik at jeg kunne kjøpe billig. I mellomtiden gikk jeg glipp av flere år med oppgang.
Som nyutdannet har du en enorm fordel: du har 40+ år til pensjon, som betyr at du kan tåle de naturlige svingningene i aksjemarkedet. Historisk sett har norske og globale aksjer gitt 6-8% årlig avkastning over lange perioder, selv om det kan variere mye fra år til år. Det er derfor mange ganger bedre enn å ha pengene stående på sparekonto til 2-3% rente.
Her er min anbefaling for hvordan du kan starte:
Steg 1: Bygg opp et aksjefondsdepot
Start enkelt med brede indeksfond som følger hele markedet. Jeg anbefaler at du fordeler investeringene dine omtrent sånn:
- 50% globale aksjefond (følger verdensindeksen)
- 30% norske aksjefond (følger hovedindeksen på Oslo Børs)
- 20% fremvoksende markeder (vekstmarkeder som Asia, Latin-Amerika)
Steg 2: Automatiser investeringene
Det beste rådet jeg kan gi deg er å sette opp månedlig fondshandel. Velg et fast beløp (for eksempel 2000 kroner) som trekkes automatisk hver måned og investeres i fondene dine. Dette kalles «cost averaging» og sørger for at du kjøper både når markedet er høyt og lavt, noe som jevner ut risikoen over tid.
Steg 3: Øk risikoen gradvis
Etter hvert som du blir mer komfortabel og lærer mer om investering, kan du begynne å kjøpe enkeltaksjer eller mer spesialiserte fond. Men dette er ikke nødvendig for å lykkes med pensjonsplanlegging – brede fond fungerer utmerket for de fleste.
Tjenestepensjon – forstå hva arbeidsgiveren din bidrar med
Her er noe som overrasket meg da jeg begynte å jobbe: arbeidsgiveren min bidro faktisk mer til pensjonen min enn jeg trodde! Problemet var at jeg ikke skjønte hvordan det fungerte før flere år senere. Det er synd, for hvis jeg hadde forstått det bedre, kunne jeg ha optimalisert det mye tidligere.
Alle arbeidsgivere i Norge er pålagt å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Minimumskravet er at de setter av 2% av lønn mellom 1G og 12G til pensjonen din. For 2024 betyr det 2% av lønn mellom ca. 118 000 og 1 420 000 kroner. Hvis du tjener 600 000 kroner årlig, setter altså arbeidsgiveren din av minst 11 640 kroner årlig til din pensjon.
Men mange arbeidsgivere har mye bedre ordninger enn minimumskravet! Jeg jobbet en gang for et firma som hadde 7% tjenestepensjon, mens nåværende arbeidsgiver har 5%. Det kan utgjøre enorme forskjeller over tid. Derfor er det viktig at du:
- Forstår din egen ordning: Be HR om å forklare pensjonsordningen grundig
- Vurderer tjenestepensjon ved jobbskifte: En jobb med 6% tjenestepensjon kan være mer verdt enn en jobb med 2% tjenestepensjon, selv om grunnlønnen er litt lavere
- Sjekker om du kan påvirke investeringsprofilen: Noen ordninger lar deg velge mer eller mindre risikofylte fond
En ting som frustrerte meg lenge, var at jeg ikke kunne ta tjenstepensjonen med meg hvis jeg skiftet jobb tidlig i karrieren. Heldigvis har det blitt bedre nå – fra 2014 kan du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter når du skifter jobb. Men det er fortsatt lurt å jobbe minst 3 år samme sted for å få full nytte av ordningen.
Praktisk budsjettplanlegging for pensjonssparing
La meg være ærlig: det tok meg en stund å finne ut hvordan jeg skulle få pensjonssparingen til å passe inn i et stramt nyutdannet-budsjett. De første månedene på jobb føltes det ut som om alle pengene forsvant til husleie, mat og andre nødvendigheter. Pensjon føltes som en luksus jeg ikke hadde råd til.
Men så lærte jeg et triks som endret alt: betal deg selv først. I stedet for å vente til slutten av måneden og se hva som er igjen til sparing, sett av pensjonspengene med en gang lønna kommer inn. Jeg satte opp alle spareavtalene mine (IPS, fond, BSU) til å trekkes automatisk den 2. i måneden, dagen etter at lønna kom inn.
Her er budsjettet jeg brukte da jeg var nyutdannet (tilpasset 2024-nivå):
| Post | Beløp (kr/mnd) | Andel av netto |
|---|---|---|
| Netto inntekt | 35 000 | 100% |
| Husleie/bolig | 12 000 | 34% |
| Mat og dagligvarer | 4 000 | 11% |
| Transport | 2 000 | 6% |
| Forsikringer/abonnement | 1 500 | 4% |
| IPS | 2 500 | 7% |
| BSU | 2 000 | 6% |
| Aksjefond | 1 500 | 4% |
| Fornøyelse/fritid | 4 000 | 11% |
| Klær og diverse | 2 000 | 6% |
| Buffer | 3 500 | 11% |
Som du ser, satte jeg av totalt 17% av nettoinntekten til pensjonssparing (IPS + aksjefond), pluss BSU for boligkjøp. Det føltes mye i starten, men etter et par måneder la jeg ikke engang merke til at pengene forsvant fra kontoen.
Triks for å finne mer penger til pensjon
Gjennom årene har jeg lært noen smarte måter å finne ekstra penger til pensjonssparing på:
- Lønnsøkningen-trikset: Hver gang du får lønnsøkning, øk pensjonssparingen med halvparten av økningen
- Bonus-strategien: Sett hele bonuser, skatterefusjon og andre ekstrainntekter direkte i pensjonssparing
- Utgiftskutt: Se over abonnement og faste utgifter – kanseller det du ikke bruker aktivt
- Biinntekt-sparing: Har du freelance-oppdrag eller selger noe? Sett en fast andel av biinntektene til pensjon
Vanlige feil nyutdannede gjør med pensjonssparing
Okei, la meg dele noen av de dummeste feilene jeg gjorde i starten – og som jeg ser mange andre nyutdannede gjøre også. Målet er jo at du skal slippe å gjøre de samme tabben som meg!
Feil nr 1: Utsette starten «til senere»
Dette var min største tabbe. Jeg tenkte «jeg begynner å spare til pensjon når jeg tjener mer penger», eller «jeg venter til jeg har kjøpt bolig». Problemet er at «senere» har en tendens til å bli til «mye senere», og hvert år du venter koster deg hundretusenvis av kroner i tapt avkastning. Selv om du bare kan spare 500 kroner månedlig i starten, er det hundre ganger bedre enn å spare 0 kroner.
Feil nr 2: Være for konservativ med investeringene
I mine første år satte jeg alt pensjonssparingen i bankinnskudd og obligasjonsfond fordi det føltes «trygt». Det var en kostbar feil! Med 40+ år til pensjon, har du god tid til å ri av børsnedgangene, og du trenger veksten som kommer med aksjer for å bygge opp en skikkelig pensjonsformue. Jeg anslår at min konservative tilnærming de første tre årene kostet meg minst 200 000 kroner i tapt avkastning.
Feil nr 3: Ikke dra nytte av skattefordelene
Det tok meg shamefully lenge å skjønne hvor mye penger jeg gikk glipp av ved ikke å maksimere IPS og BSU. Skattefradragene er som gratis penger fra staten, og det er dumt å ikke utnytte dem fullt ut. Prioriter alltid sparemåter med skattefordeler først, før du setter penger i vanlige investeringskontoer.
Feil nr 4: Ikke ha langsiktig perspektiv
Jeg husker jeg panikket første gang aksjefondene mine falt 20% i verdi under finanskrisen i 2008. Jeg vurderte faktisk å selge alt og sette pengene på sparekonto i stedet. Heldigvis hadde jeg en klok kollega som forklarte at slike svingninger er helt normale, og at det verste jeg kunne gjøre var å selge når markedet var på bunn. De fondene som falt 20% det året, var oppe 40% to år senere.
Digitale verktøy og apper for pensjonsplanlegging
En av tingene som har blitt så mye enklere siden jeg startet min pensjonsplanlegging, er tilgangen på gode digitale verktøy. I gamle dager måtte jeg ringe banken for å få oversikt over sparingen min, eller tråle gjennom sider med papirskjemaer. I dag kan du få full kontroll med noen få klikk på mobilen.
Det første jeg anbefaler alle nyutdannede å gjøre, er å sette opp Norsk Pensjon sine nettsider. Der får du samlet all pensjonssparingen din på ett sted – folketrygd, tjenestepensjon, IPS og andre private ordninger. Det er helt gratis, og gir deg et realistisk bilde av hvor mye du faktisk kommer til å få i pensjon basert på dagens sparing.
For budsjetting og generell økonomistyring bruker jeg Sbanken sin app (selv om jeg ikke er kunde der), fordi den kan hente data fra alle bankene mine og gi meg full oversikt over sparingen. Andre gode alternativer er Sparebank 1 sin PFM-løsning eller DNB sine budsjetthulper. Poenget er å finne noe som gir deg oversikt og som du faktisk gidder å bruke regelmessig.
For de som vil ha mer avanserte beregninger, anbefaler jeg Pensjonskalkulatoren til Finanstilsynet. Den er ganske nøyaktig og tar hensyn til alle de kompliserte reglene i det norske pensjonssystemet. Jeg bruker den minst én gang i året for å sjekke om jeg er på riktig kurs mot målene mine.
Mine topp 5 apper for pensjonssparing:
- Norsk Pensjon: Samlet oversikt over all pensjonssparing
- Nordnet/Skandiabanken: For handel med fond og aksjer
- Min Økonomi (Finanstilsynet): Gratis verktøy for budsjett og planlegging
- Bank-appen din: For automatisk sparing og kontooversikt
- Excel/Google Sheets: For egen detaljert planlegging (jeg laget mitt eget regneark)
Hvor mye pensjon trenger du egentlig
Dette er spørsmålet som holdt meg våken mange netter i 20-årene. Hvor mye penger må jeg egentlig ha når jeg pensjonerer meg? Det er ingen enkel svar på dette, men jeg har lært noen nyttige tommelfingerregler gjennom årene.
Det første jeg lærte, var at pensjonister generelt trenger 70-80% av sluttlønnen sin for å opprettholde samme levestandard. Altså, hvis du tjener 800 000 kroner året før du pensjonerer deg, bør du sikte mot å ha 560 000-640 000 kroner i årlig pensjonsinntekt. Det høres kanskje mye ut, men husk at du som pensjonist slipper mange av utgiftene du har som yrkesaktiv:
- Ingen pendling til jobb
- Færre arbeidsklær og lunsjkjøp
- Lavere skatt (pensjonister har høyere personfradrag)
- Ofte nedbetalt boliglån
- Mindre behov for livsforsikring
Men så er det noen utgifter som kan øke i pensjonsalderen, som helserutiner og kanskje mer reising. Derfor synes jeg 75% av sluttlønn er et fornuftig mål å sikte mot.
La meg vise deg hvordan jeg regner på mitt eget pensjonsbehov. Jeg anslår at jeg kommer til å ha ca. 900 000 kroner i sluttlønn (i dagens pengeverdi). Det betyr at jeg trenger rundt 675 000 kroner årlig som pensjonist. Fra folketrygden anslår jeg å få rundt 250 000 kroner årlig, og fra tjenestepensjon ca. 180 000 kroner. Det betyr at jeg må skaffe 245 000 kroner årlig fra private besparelser.
4%-regelen – en enkel tommelfinger
En populær tommelfingerregel innen pensjonssparing er «4%-regelen». Den sier at du trygt kan ta ut 4% av pensjonsbeholdningen din årlig uten å risikere å gå tom for penger. Hvis jeg trenger 245 000 kroner årlig fra private besparelser, må jeg altså ha 245 000 ÷ 0,04 = 6,1 millioner kroner i privat pensjonssparing når jeg pensjonerer meg.
Det høres ut som mye penger, men husk at jeg har over 30 år på å spare opp dette beløpet. Med 5% årlig avkastning må jeg spare rundt 8 500 kroner månedlig for å nå målet. Det er absolutt gjørbart med riktig planlegging!
Inflasjon og pensjonsplanlegging – hvorfor det er viktig
Her kommer noe jeg fullstendig overså da jeg startet med pensjonsplanlegging: inflasjon. Jeg tenkte naivt at hvis jeg trengte 20 000 kroner månedlig som pensjonist (i dagens pengeverdi), så var det bare å spare opp til det. Men så innså jeg at 20 000 kroner om 40 år kommer til å kjøpe mye mindre enn 20 000 kroner i dag.
La meg gi deg et eksempel som virkelig åpnet øynene mine: i 1980 kostet en kaffe rundt 3-4 kroner. I dag betaler vi gjerne 40-50 kroner for samme kaffe. Det er omtrent 3% årlig inflasjon over 40+ år. Hvis den trenden fortsetter, vil en kaffe koste rundt 130-170 kroner når du pensjonerer deg. Skremmende, ikke sant?
Derfor er det ikke nok å spare opp penger – du må investere dem slik at de vokser mer enn inflasjonen. Dette er hovedgrunnen til at jeg anbefaler aksjer og aksjefond for unge pensjonssparere. Historisk sett har aksjer gitt betydelig høyere avkastning enn inflasjon over lange perioder. Bankinnskudd på 2-3% rente vil på sikt få deg til å tape kjøpekraft.
Her er min strategi for å slå inflasjonen:
- Minst 80% av pensjonssparingen i aksjer/aksjefond under 40 år
- Gradvis redusere aksjeandelen etter fylte 50 år
- Alltid ha noe i internasjonale aksjer for valutaspredning
- Vurdere realaksjer (indeksregulerte aksjer) som ekstra inflasjonsbeskyttelse
Når og hvordan justere pensjonsstrategien din
En av tingene jeg har lært gjennom årene, er at pensjonsplanlegging ikke er noe du setter opp én gang og så glemmer. Livet forandrer seg, målene dine forandrer seg, og strategien må justeres underveis. Personlig gjør jeg en grundig gjennomgang av pensjonsplanleggingen min minst én gang i året, vanligvis i januar når jeg har fått alle skattepapirene for forrige år.
Her er de viktigste tidspunktene for å justere pensjonsstrategien din:
Ved store livshendelser
Hver gang noe stort skjer i livet ditt, bør du se over pensjonssparingen. Har du fått ny jobb med bedre tjenestepensjon? Øk den private sparingen tilsvarende. Har du kjøpt bolig og fått større månedlige utgifter? Kanskje du må redusere pensjonsparingen midlertidig. Har du fått barn? Da bør du prioritere å sikre familien med livsforsikring før du øker pensjonssparingen.
Jeg husker da jeg skiftet jobb for fire år siden. Den nye jobben hadde 3% tjenestepensjon i stedet for 5% som den forrige jobben. Det betydde at jeg måtte øke den private pensjonssparingen med 2% av lønnen for å holde samme nivå. Ikke så gøy å oppdage, men viktig å tilpasse seg!
Ved lønnsøkning
Dette er min favorittmåte å øke pensjonssparingen på: hver gang jeg får lønnsøkning, øker jeg pensjonssparingen med minst halvparten av økningen. Hvis jeg får 20 000 kroner mer i årslønn, øker jeg pensjonssparingen med minst 10 000 kroner årlig. På den måten merker jeg knapt forskjellen i hverdagen, men pensjonssparingen bygger seg opp mye fortere.
Årlig gjennomgang – mine faste checkpoints
Hver januar gjennomgår jeg følgende:
- Porteføljebalanse: Er jeg fortsatt komfortabel med risikoprofilen? Trenger jeg å rebalansere?
- Kostnadskontroll: Betaler jeg unødvendig mye i forvaltningsgebyrer på fondene mine?
- Skatteoptimalisering: Maksimerer jeg IPS og andre skattefordeler?
- Måloppfølging: Er jeg på track til å nå pensjonsmålene mine?
- Nye muligheter: Er det kommet nye spareprodukter eller endringer i reglene?
Kombinere pensjonssparing med andre økonomiske mål
En av utfordringene jeg slet med som nyutdannet, var å balansere pensjonssparingen mot andre økonomiske mål. Skulle jeg prioritere å spare til bolig, eller til pensjon? Hvor mye skulle jeg ha i nødfond? Hva med drømmen om å reise til Japan? Det føltes umulig å få til alt samtidig.
Det jeg har lært gjennom årene, er at du faktisk kan kombinere flere mål smart hvis du tenker strategisk. Her er min tilnærming til prioritering av økonomiske mål som ung:
Nivå 1: Grunnmuren (først og fremst)
- Nødfond: 3-6 måneder med utgifter på sparekonto
- Forsikringer: Innboforsikring, reiseforsikring, eventuelt livsforsikring
- Grunnleggende pensjonssparing: Minst det arbeidsgiveren matcher eller IPS opp til skattefradraget
Nivå 2: Bygging av fremtiden
- BSU eller annen boligsparing: Hvis du planlegger å kjøpe bolig innen 10 år
- Utvidet pensjonssparing: Øk IPS til maksimum, legg til aksjefond
- Kompetanseutvikling: Kurs, sertifiseringer, videreutdanning som kan øke inntekten
Nivå 3: Livskvalitet og drømmer
- Reisefond: For større turer og opplevelser
- Hobbyer og interesser: Utstyr, kurs, aktiviteter
- Ekstra pensjonssparing: Utover det som er nødvendig for komfortabel pensjon
Poenget er at du ikke trenger å ofre all livskvalitet i dag for å spare til pensjon. Men du bør sørge for at grunnmuren er på plass før du bruker store summer på kortsiktig glede. Jeg lærte det på den harde måten da jeg måtte låne penger til tannlegeregning fordi jeg hadde brukt alt på en dyr ferie i stedet for å ha et nødfond.
Vanlige spørsmål om pensjonsplanlegging for nyutdannede
Etter å ha skrevet om pensjonssparing i mange år, får jeg mange av de samme spørsmålene om og om igjen fra nyutdannede. Her er de vanligste spørsmålene jeg får, og mine ærlige svar basert på erfaring:
Er jeg for ung til å begynne med pensjonssparing?
Nei, definitivt ikke! Dette er faktisk det spørsmålet som irriterer meg mest, fordi svaret er så åpenbart: jo yngre du er når du starter, jo lettere blir det. Jeg møtte en kar på 23 år som sa han skulle «nyte livet først» og begynne å spare når han ble 30. Jeg viste ham regnestykket: hvis han starter nå med 1000 kroner månedlig, har han over 3 millioner når han pensjonerer seg. Venter han til han blir 30, må han spare 1600 kroner månedlig for samme resultat. Gjettet på hva han valgte? Han startet samme måneden!
Hvor mye av lønnen bør jeg bruke på pensjon?
Som tommelfingerregel anbefaler jeg 10-15% av bruttolønnen, inkludert det arbeidsgiveren bidrar med. Men start gjerne med mindre hvis økonomien er stram – selv 5% ekstra er infinitely bedre enn 0%. Det viktigste er at du starter, så kan du øke beløpet når økonomien blir bedre. Jeg startet med 3% utover det arbeidsgiveren bidro med, og er nå oppe i 12%. Det tok tid, men det fungerte.
Skal jeg betale ned studielån eller spare til pensjon først?
Bra spørsmål! Studielån har lav rente og kan trekkes fra på skatten, så jeg anbefaler som regel å kombinere nedbetaling med pensjonssparing. Betalte minimum på studielånet mens jeg bygde opp pensjonssparingen, og betalte deretter ned studielånet raskere når økonomien var mer stabil. Men hvis studielånsrenten er høyere enn forventet avkastning på investeringer (sjeldent med norske studielån), prioriter nedbetaling først.
Er det bedre å kjøpe bolig eller spare til pensjon?
Igjen, hvorfor ikke begge deler? Bolig kan faktisk være en del av pensjonsstrategien din fordi du slipper husleie som pensjonist. Men ikke sett all sparingen i bolig – du trenger også likvide pensjonsmidler. Min strategi var: BSU + minimal pensjonssparing → kjøp bolig → øk pensjonssparingen betydelig. Fungerte bra for meg, men avhenger av boligmarkedet der du bor.
Hvilke fond skal jeg velge i IPS?
Som ung person med lang tidshorisont anbefaler jeg brede aksjefond med lav kostnad. Min favorittblanding er 70% globale aksjefond + 30% norske aksjefond. Unngå fond med høye forvaltningskostnader (over 1% årlig) og kompliserte strukturerte produkter du ikke forstår. Enkelt og bredt er som regel best, spesielt i starten.
Hva skjer hvis jeg må ta ut pensjonspengene tidlig?
Med IPS kan du ikke ta ut pengene før du fyller 62 år, punktum. Det er faktisk positivt fordi det hindrer deg i å røre pensjonspengene i svake øyeblikk. For vanlige fond og aksjer kan du selge når du vil, men da mister du den langsiktige oppbyggingen. Derfor er det viktig å ha et separat nødfond for uventede utgifter, slik at du aldri trenger å bryte opp pensjonssparingen.
Er det for sent å starte hvis jeg er 28-30 år?
Absolutt ikke! Selv om det er optimalt å starte som 22-åring, er du fortsatt i en flott posisjon hvis du starter som 28-30-åring. Du har 35+ år til pensjon, som er mer enn nok tid til å bygge opp en solid pensjonsbeholdning. Jeg har venner som startet som 35-åringer og som kommer til å ha fantastiske pensjoner fordi de tok igjen med høyere sparebeløp. Det handler ikke om når du starter, men at du starter og holder det gående over tid.
Det viktigste rådet jeg kan gi deg som nyutdannet er: bare begynn. Du trenger ikke ha alt perfekt planlagt før du setter i gang. Start med det du har råd til, lær underveis, og juster strategien etter hvert som du blir mer erfaren og økonomien bedrer seg. Om 20 år kommer du til å takke deg selv for at du startet tidlig, uansett hvor lite eller mye du klarte å spare i begynnelsen.
Pensjonsplanlegging for nyutdannede handler ikke bare om penger – det handler om å gi deg selv frihet og trygghet i fremtiden. Start i dag, så kan du være stolt av deg selv om 40 år når du kan pensjonere deg med verdighet og uten finansielle bekymringer. Lykke til!