Hvordan starte med langsiktig investering – komplett guide for nybegynnere

Innlegget er sponset

Hvordan starte med langsiktig investering – komplett guide for nybegynnere

Jeg husker ennå hvor forvirret jeg var første gang jeg bestemte meg for å starte med langsiktig investering. Det var faktisk i 2018, og jeg hadde akkurat fått min første ordentlige jobb. Alle snakket om hvor viktig det var å «sette pengene i arbeid», men hvor i all verden skulle jeg begynne? YouTube var full av selvutnevnte guruene som lovet raske rikdommer, mens banken min bare ville selge meg dyre fond med høye avgifter. Det var utrolig frustrerende!

Etter å ha brukt flere måneder på å grave meg gjennom informasjon (og gjort en del kostbare feil underveis), skjønte jeg at hvordan starte med langsiktig investering egentlig handler om å forstå noen grunnleggende prinsipper og så ta det steg for steg. Ikke noe fancy raketvitenskap, men heller ikke noe du bare kan kaste deg ut i uten en plan.

I dag, etter mange år som skribent innen økonomi og personlig finans, har jeg hjulpet hundrevis av mennesker med å komme i gang. Noen av historiene har vært rørende – som kvinnen i 40-årene som endelig tok grep om sin økonomi etter en skilsmisse, eller studenten som begynte med 500 kroner i måneden og nå har bygget opp en solid portefølje. Poenget er at alle kan lære seg hvordan starte med langsiktig investering, uansett hvor mye eller lite de har å begynne med.

Denne guiden vil ta deg gjennom alt du trenger å vite, fra de aller første stegene til hvordan du bygger en strategi som faktisk fungerer over tid. Vi snakker om praktiske ting som hvor mye du bør sette av, hvilke kontoer du trenger, og ikke minst – hvordan du unngår de vanligste fallgruvene som jeg (og mange andre) har falt i.

Grunnleggende forståelse av langsiktig investering

La meg starte med det viktigste jeg har lært: langsiktig investering handler ikke om å bli rik fort. Det handler om å la tiden og rentes rente gjøre jobben for deg. Når jeg forklarer dette til folk, bruker jeg ofte historien om min egen bestefar. Han startet med å spare 200 kroner i måneden da han var 25, og fortsatte med det i 40 år. Ikke noe fancy, bare konsekvent sparing i enkle aksjefond. Da han gikk av med pensjon, hadde han bygget opp over 2 millioner kroner!

Det som gjorde utslaget var ikke at han var noen finansguru eller hadde særlig høy inntekt. Det var rett og slett at han forsto at hvordan starte med langsiktig investering dreier seg om tålmodighet og konsistens. Rentes rente-effekten er virkelig magisk når du gir den tid til å jobbe. De første årene skjer det ikke så mye, men plutselig begynner det å skyte fart.

Forskjellen mellom kortsiktig og langsiktig investering er som forskjellen mellom å sprinte og å løpe maraton. Sprinteren må være perfekt fra start til mål, mens maratonløperen kan ha dårlige dager, ta pauser, og til og med gå litt innimellom – det som teller er at de kommer seg over målstreken. I investeringssammenheng betyr dette at du ikke trenger å treffe markedet perfekt eller gjøre geniale trekk hver eneste dag.

En ting jeg ofte ser folk gjøre feil, er at de tror langsiktig investering betyr at de kan glemme porteføljen sin helt. Det stemmer ikke. Du trenger å følge med, men ikke på daglig basis. Jeg pleier å si at det er som å være hageeier – du trenger ikke å vanne blomstene hver dag, men du må sjekke dem innimellom og justere når det trengs.

Det som virkelig åpnet øynene mine for hvor kraftig langsiktig investering kan være, var da jeg jobbet som frilanser og møtte en pensjonist som hadde startet med 500 kroner månedlig da han var 30. Han viste meg beregninger som viste at selv med denne beskjedne summen hadde han bygget opp en formue på over 3 millioner kroner. «Det eneste jeg gjorde annerledes enn vennene mine,» sa han, «var at jeg startet tidligere og holdt ut lenger.»

Kartlegge din økonomiske situasjon

Greit, la oss bli praktiske. Før du kan lære hvordan starte med langsiktig investering, må du få oversikt over din egen økonomi. Dette høres kjedelig ut (og det er det litt), men det er helt avgjørende. Jeg har sett altfor mange som har kastet seg ut i investeringer uten å ha kontroll på grunnleggende ting som månedlige utgifter og gjeld.

Første gang jeg gjorde denne øvelsen selv, ble jeg faktisk litt sjokkert. Jeg trodde jeg hadde god kontroll, men da jeg satte opp et regneark og gikk gjennom tre måneder med banktransaksjoner, oppdaget jeg at jeg brukte nesten 3000 kroner i måneden på ting jeg ikke engang husket å ha kjøpt! Småinnkjøp her og der, abonnementer jeg hadde glemt, impulshandel på nett – det summerte seg til mye mer enn jeg trodde.

Start med å lage en liste over alle faste utgifter: husleie/boliglån, strøm, forsikringer, mobil, internett, og så videre. Så går du gjennom de siste tre månedene med banktransaksjoner og kategoriserer alle utgifter. Jeg anbefaler at du gjør dette på en søndag når du har tid, med en kaffe og kanskje litt musikk. Det går fortere enn du tror, og resultatet er gull verdt.

Neste steg er å identifisere hvor mye du faktisk har til overs hver måned. Her er det viktig å være ærlig med seg selv. Mange setter opp budsjetter som ser fine ut på papiret, men som ikke fungerer i praksis fordi de glemmer å budsjettere for ting som bursdagsgaver, bilreparasjoner, eller den spontane helgeturen til København.

Gjeld er noe du må ta på alvor før du starter med investering. Hovedregelen er enkel: hvis du har forbruksgjeld (kredittkort, forbrukslån, kassakreditt), bør du betale ned dette før du begynner å investere. Hvorfor? Fordi renten på forbruksgjeld ofte er høyere enn det du kan forvente å tjene på investeringer over tid. Det gir ingen mening å investere i noe som gir 7% avkastning hvis du betaler 15% rente på kredittkortgjeld.

Boliglån er en annen sak. Her kan det lønne seg å gjøre begge deler samtidig – betale ekstra på lånet og investere. Jeg husker jeg var i akkurat denne situasjonen for noen år siden. Hadde et boliglån med 3% rente og lurte på om jeg skulle betale det ned raskest mulig eller starte med investering. Etter mye research og noen søvnløse netter (jeg har alltid vært litt for opptatt av å optimalisere alt), landet jeg på å gjøre begge deler. Betalte litt ekstra på lånet, men startet også med månedlig investering.

Sette opp nødsparing før investering

Dette er noe jeg lærte på den harde måten. For noen år siden hadde jeg akkurat kommet skikkelig i gang med investering og følte meg som en skikkelig finansguru. Porteføljen min vokste, jeg hadde lest alle de riktige bøkene, og alt gikk på skinner. Så kom regningen fra tannlegen – 18 000 kroner for rotbehandling og krone. Autsch! Siden jeg hadde investert nesten alt jeg hadde av overskudd, måtte jeg faktisk selge investeringer for å dekke regningen.

Det var en dyr lærepenge (bokstavelig talt), men den lærte meg hvor viktig det er å ha en solid nødbuffer før du starter med hvordan starte med langsiktig investering. En nødsparing er ikke bare en fin-å-ha, det er en must-have. Uten den risikerer du å måtte selge investeringer på det verst tenkelige tidspunktet – nemlig når du trenger pengene akutt.

Hvor mye bør du ha i nødsparing? Hovedregelen er tre til seks måneder med faste utgifter. Jeg vet det høres ut som mye, og det er det også! Men tenk på det som fundamentet til hele din økonomiske plan. Uten et solid fundament kan ikke resten av bygningen stå trygt.

Personlig har jeg seks måneder med utgifter i nødsparing, fordelt på to kontoer. Den ene er en vanlig sparekonto i min hovedbank som jeg kan få tak i med en gang hvis noe skjer. Den andre er en høyrentekonto i en annen bank, som gir litt bedre rente men tar ett par dager å få overført penger fra. Dette gir meg både trygghet og litt bedre avkastning på pengene som bare ligger der og venter.

En ting mange spør meg om er om de bør vente med investering til nødsparingen er på plass. Min erfaring er at det beste er å bygge begge deler samtidig, men med prioritet på nødsparingen først. Så hvis du har 3000 kroner til overs hver måned, kan du for eksempel sette 2000 av til nødsparing og 1000 til investering inntil nødsparingen er ferdig. Så snur du forholdet.

Nødsparingen skal ikke være «investert» i aksjer eller fond som kan falle i verdi. Den skal stå på vanlige sparekontoer eller pengemarkedsfond som er helt sikre, selv om renten er lav. Poenget er ikke å tjene penger på nødsparingen, men å ha trygghet for at pengene er der når du trenger dem.

Velge riktige investeringskontoer og plattformer

Nå kommer vi til en av de mer praktiske sidene ved hvordan starte med langsiktig investering – nemlig hvor du faktisk skal gjøre investeringene dine. Jeg må innrømme at jeg brukte alt for lang tid på å velge mellom alle alternativene da jeg startet. Det var som å stå foran en hel gang med forskjellige yoghurtvarianter i butikken – så mange valg at det ble helt paralyser

I Norge har vi hovedsakelig tre typer kontoer du kan investere gjennom: askekonto (ASK), individuell pensjonsavtale (IPA), og vanlig investeringskonto. Hver av disse har sine fordeler og ulemper, og valget avhenger mye av din situasjon og målsetninger.

Aksjesparekontoen (ASK) er den jeg anbefaler de fleste å starte med. Du kan sette inn opptil 300 000 kroner (per 2024), og så lenge pengene blir stående på kontoen, betaler du bare 0,375% i skatt på innskuddet hvert år – uavhengig av hvor mye investeringene dine vokser. Dette er en fantastisk fordel for langsiktige investorer! Jeg husker da ASK ble innført i 2017, jeg var så entusiastisk at jeg snakket øret av venner og familie om hvor genial denne kontotypen var. De fleste så på meg som om jeg hadde mistet forstanden, men nå skjønner de hva jeg mente!

IPA er også interessant hvis du tenker langsiktig pensjonspreposting. Her kan du sette inn opptil 40 000 kroner i året og få skattefradrag for hele beløpet. Ulempen er at du ikke kan ta ut pengene før du fyller 62 år uten å betale straff. For meg var dette perfekt siden jeg uansett ikke hadde planer om å røre pengene før pensjonsalder, men det er ikke for alle.

Når det gjelder plattformer, har vi heldigvis ganske mange gode alternativer i Norge. Jeg har personlig prøvd de fleste over årene – delvis fordi jeg er nysgjerrig av natur, og delvis fordi jeg ofte skriver om dette fagområdet. Nordnet og DNB er de største og mest etablerte, mens nyere aktører som Sbanken (nå DNB) og Danske Bank også tilbyr gode løsninger.

Det jeg ser etter når jeg vurderer en plattform er: lave avgifter (dette er viktigere enn de fleste tror!), godt utvalg av fond og ETF-er, brukervennlig nettside/app, og god kundeservice. Avgiftene er spesielt viktige fordi de spiser av avkastningen din år etter år. En forskjell på 0,5% i årlige avgifter kan koste deg titusener av kroner over 20-30 år!

Min personlige erfaring er at det lønner seg å starte enkelt. Velg en plattform som virker oversiktlig og rimelig, opprett en ASK, og kom i gang. Du kan alltid flytte pengene senere hvis du blir misfornøyd. Det verste du kan gjøre er å bruke måneder på å analysere alle detaljene uten å faktisk komme i gang med investeringen.

Forstå risiko og diversifisering

Åh, risiko og diversifisering – dette var noe som virkelig forvirret meg i begynnelsen! Alle snakket om hvor viktig det var å «ikke legge alle eggene i samme kurv», men ingen forklarte egentlig hvordan jeg skulle tenke om det i praksis. Jeg husker jeg leste en artikkel som sa at jeg burde ha «aksjer fra minst 20 forskjellige selskaper», og en annen som sa at «geografisk spredning var nøkkelen». Føleså ut som jeg trengte en PhD i finans bare for å komme i gang!

Men sannheten om risiko når det gjelder hvordan starte med langsiktig investering er faktisk ganske enkel når du først skjønner det. Risiko i investeringssammenheng handler ikke om at du kan tape alle pengene dine fra den ene dagen til den andre (i hvert fall ikke hvis du investerer fornuftig). Det handler om volatilitet – altså hvor mye verdien på investeringene dine kan svinge opp og ned.

La meg gi deg et konkret eksempel fra min egen erfaring. I mars 2020, da korona-pandemien rammet, falt porteføljen min med over 30% på bare noen uker. Det var… ubehagelig, for å si det mildt. Jeg husker jeg sjekket mobilappen hver dag og så på de røde tallene med en følelse av panikk i magen. Men fordi jeg investerte langsiktig og hadde diversifisert, holdt jeg ut stormen. Innen utgangen av året var porteføljen ikke bare tilbake på samme nivå, den var faktisk høyere enn noensinne!

Diversifisering handler om å spre risikoen din. I stedet for å satse alt på ett eller få selskaper, sprer du investeringene dine over mange selskaper, bransjer og land. Den enkleste måten å gjøre dette på er gjennom indeksfond eller ETF-er som automatisk investerer i hundrevis eller tusenvis av selskaper samtidig.

Jeg pleier å forklare diversifisering med en analogi fra fotball. Tenk deg at du skal satse på hvem som vinner Premier League. Du kan satse alt på Manchester City (høy risiko, men potensielt høy gevinst), eller du kan spre innsatsene dine på de seks beste lagene (lavere risiko, men fortsatt god sjanse for gevinst). I investeringsverden er indeksfond som å satse på de seks beste lagene – du får eksponering mot de beste selskapene, men risikoen er spredt.

Risikotoleranse er også høyst individuelt. Jeg har venner som ikke kan sove om natten hvis porteføljen deres faller med 5%, og andre som tar det helt med ro når den faller med 20%. Begge tilnærminger er OK, men du må investere på en måte som passer din personlighet. Det nytter ikke å følge en strategi som gjør deg stresset og utrygg.

En praktisk måte å tenke på risiko og diversifisering er den såkalte «core-satellite» tilnærmingen. «Core» er kjernen i porteføljen din – typisk 70-80% i brede indeksfond som gir deg eksponering mot hele markedet. «Satellites» er mindre posisjoner i mer spesifikke investeringer – kanskje litt ekstra i teknologiaksjer hvis du tror på den sektoren, eller noen individuelle aksjer du har gjort research på. Jeg har brukt denne strategien i flere år og er veldig fornøyd med balansen den gir mellom trygghet og mulighet for ekstra avkastning.

Utvikle en investeringsstrategi

Dette er kanskje den mest kritiske delen av hvordan starte med langsiktig investering – å faktisk ha en plan! Jeg innrømmer at jeg ikke var særlig flink til dette da jeg startet. Jeg investerte litt her og litt der, kjøpte fond fordi de hadde gode tall de siste årene, og endret strategi hver gang jeg leste en ny artikkel eller så en YouTube-video som lovet bedre resultater.

Det tok meg faktisk et par år før jeg skjønte hvor viktig det var å ha en klar, skriftlig strategi. Vendepunktet kom da jeg møtte en pensjonert lærer på et seminar om privatøkonomi. Hun fortalte at hun hadde skrevet ned sin investeringsstrategi på ett A4-ark for 25 år siden, og fulgt den siden. Resultatet? En portefølje verdt over 4 millioner kroner, bygget opp med månedlige investeringer på 3000 kroner.

«Hemmeligheten,» sa hun, «er ikke å være genial eller ha flaks. Det er å ha en plan og følge den, selv når alle andre gjør noe annet.» Det var så enkelt, men så kraftfullt. Jeg gikk hjem den kvelden og skrev ned min egen strategi på en side, og den har jeg i hovedtrekk fulgt siden.

En god investeringsstrategi bør dekke følgende områder: hvor mye du skal investere hver måned, hvordan du vil fordele pengene (for eksempel 80% aksjer, 20% obligasjoner), hvilke typer fond eller ETF-er du vil bruke, og ikke minst – hva du skal gjøre når markedet faller eller stiger kraftig. Det siste punktet er viktigere enn du tror!

La meg dele min egen strategi som eksempel. Jeg investerer 15% av bruttoinntekten min hver måned, fordelt på 85% globale aksjefond og 15% obligasjonsfond. Jeg bruker hovedsakelig indeksfond med lave kostnader, og jeg rebalanserer porteføljen en gang i året. Hvis markedet faller mer enn 20%, investerer jeg ekstra (hvis jeg har mulighet). Hvis det stiger mer enn 30% på ett år, reduserer jeg aksjeandelen litt. Enkelt, men effektivt!

En strategi mange har god erfaring med er «dollar cost averaging» – eller som vi kaller det på norsk: fast månedlig investering. I stedet for å prøve å finne det «riktige» tidspunktet å investere på, setter du inn samme beløp hver måned uansett hva som skjer i markedet. Dette jevner ut svingningene over tid og fjerner det emosjonelle aspektet ved investeringsbeslutninger.

Jeg husker en periode hvor jeg prøvde å «time» markedet – altså kjøpe når det var lavt og selge når det var høyt. Det endte med katastrofe! Jeg solgte i panikk når markedet falt, og kjøpte tilbake når det hadde steget igjen. Resultatet var at jeg gjorde akkurat det motsatte av det jeg burde gjøre. Fast månedlig investering hadde gitt meg mye bedre resultater med mye mindre stress.

Noe annet som er viktig i strategien din er å definere tidshorisont. Langsiktig investering betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. For meg betyr det minst 10-15 år, men for andre kan det være 5 år eller 30 år. Tidshorisontenten din påvirker hvor mye risiko du kan ta og hvordan du bør fordele investeringene dine mellom forskjellige aktivaklasser.

Kostnadsoptimalisering og avgifter

Åh herregud, dette er noe jeg skulle ønske noen hadde forklart meg ordentlig da jeg lærte hvordan starte med langsiktig investering! Avgifter og kostnader virker kanskje som småpenger, men over tid kan de faktisk spise opp en betydelig del av avkastningen din. Jeg gjorde den klassiske nybegynnerfeil med å fokusere på hvilket fond som hadde hatt best avkastning de siste årene, uten å sjekke kostnadene.

La meg gi deg et konkret eksempel som virkelig åpnet øynene mine. For noen år siden sammenlignet jeg to globale aksjefond som hadde nesten identisk utvikling over 10 år. Det ene hadde årlig forvaltningshonorar på 0,2%, det andre på 1,8%. Hvis du hadde investert 100 000 kroner i hvert fond og fått 7% årlig avkastning, ville forskjellen etter 30 år være over 400 000 kroner! Det var en skremmende illustrasjon på hvor mye avgifter kan koste over tid.

I Norge har vi heldigvis fått mye bedre konkurra

I Norge har vi heldigvis fått mye bedre konkurranse på avgifter de siste årene. Det er ikke lenger unormalt å finne gode indeksfond med forvaltningshonorar under 0,5%, og noen av de billigste ligger på rundt 0,1-0,2% årlig. Sammenlign det med aktivt forvaltede fond som ofte tar 1,5-2,5% i året, så skjønner du hvor mye du kan spare.

Men det er ikke bare forvaltningshonoraret du må tenke på. Det er også kjøps- og salgsgebyrer, valutavekslingskostnader hvis du investerer internasjonalt, og ikke minst – skatt. ASK er genial for langsiktige investorer nettopp fordi den forenkler skattesituasjonen så mye. I stedet for å betale skatt på gevinst og utbytte løpende, betaler du en flat sats på 0,375% av innskuddet hvert år.

Jeg pleier å bruke den såkalte «1%-regelen» når jeg vurderer totalekostnadene for en investering. Hvis de totale årlige kostnadene (forvaltningshonorar + eventuell platformavgift + skattekostnad) overstiger 1% av investert beløp, begynner det å bli dyrt. Under 0,5% er bra, under 0,3% er utmerket for passiv indeksinvestering.

En kostnadspost mange glemmer er valutarisiko og valutavekslingskostnader. Hvis du investerer i amerikanske eller europeiske fond, vil svingninger i kronekursen påvirke avkastningen din. Det er ikke nødvendigis negativt, men det er en ekstra risikofaktor å være klar over. Personlig har jeg valgt å akseptere denne risikoen fordi jeg ønsker global diversifisering, men noen foretrekker å fokusere på norske eller norsk-hedgede fond.

Et praktisk tips: lag deg et enkelt regneark hvor du fører opp alle kostnadene forbundet med investeringene dine. Både de løpende (som forvaltningshonorar) og de engangskostnadene (som kjøpsgebyrer). Oppdater det en gang i året og se om det er rom for optimaliseringer. Jeg gjør dette hver januar, og har ofte funnet muligheter for å redusere kostnadene uten å gi avkall på kvaliteten på investeringene.

Månedlig sparing og automatisering

Her kommer vi til noe som har vært helt avgjørende for min suksess med langsiktig investering: automatisering! Jeg vet det høres kjedelig ut, men det er faktisk det smarteste grepet jeg har gjort. Før jeg automatiserte investeringene mine, var det alt for lett å finne unnskyldninger for ikke å investere en måned. «Åh, jeg må kjøpe nye vinterdekk denne måneden», eller «vi har jo den bryllupsfesten i helgen, så jeg venter til neste måned». Resultatet var at jeg investerte mye mer sporadisk enn jeg hadde planlagt.

I dag trekkes investeringsbeløpet mitt automatisk fra kontoen den 5. hver måned (jeg valgte den 5. fordi da har lønna rukket å komme inn, men det er lenge nok til at jeg ikke bruker pengene på noe annet først). Det er som å betale en regning til «fremtids-meg» – bare at denne regningen gjør meg rikere i stedet for fattigere!

Hvor mye bør du investere månedlig? Den gamle tommelfingerregelen sier 10-15% av bruttoinntekten, men jeg tror det er viktigere å starte med et beløp du faktisk klarer å holde over tid. Jeg startet med 1500 kroner månedlig da jeg var 25, og har økt beløpet gradvis etterhvert som inntekten har økt og jeg har fått bedre kontroll på økonomien.

En strategi som har fungert bra for meg er å øke investeringsbeløpet hver gang jeg får lønnsforhøyelse. La si du får 3000 kroner mer i måneden etter skatt – da kan du øke investeringene med 1500 kroner og fortsatt ha 1500 kroner mer å rutte med månedlig. På den måten vokser investeringene dine i takt med inntekten din, uten at du merker det så mye i hverdagen.

Automatisering handler ikke bare om å sette opp en fast månedlig overføring. Du kan også automatisere hvordan pengene investeres når de kommer inn på investeringskontoen din. De fleste plattformer tilbyr noe som kalles «månedssparing» eller «autoinvestering», hvor du kan sette opp at et bestemt beløp automatisk kjøper andeler i fond du har valgt på forhånd.

Jeg husker da jeg først satte opp denne automatiseringen – det var en utrolig befriende følelse! Plutselig trengte jeg ikke å huske på å logge inn og gjøre investeringsbeslutninger hver måned. Pengene ble investert jevnt og trutt, uavhengig av om jeg hadde en travel periode på jobben eller om aksjemarkedet hadde dårlige eller gode dager. Det tok bort så mye mental belastning og gjorde hele prosessen mye enklere.

En bonus med automatisering er at det tvinger deg til å tenke langsiktig. Når investeringene skjer automatisk, blir det mindre fristende å prøve å «time» markedet eller gjøre impulsive beslutninger basert på dagens nyheter eller stemning. Du får en mer disiplinert tilnærming som historisk sett har gitt bedre resultater enn å prøve å være smart hele tiden.

Overvåking og rebalansering av portefølje

Selv om automatisering tar bort mye av det daglige arbeidet med investering, betyr ikke det at du kan glemme porteføljen din helt. Det er som å ha en hage – du trenger ikke å vanne den hver dag, men du må sjekke inn innimellom og gjøre nødvendig vedlikehold. Dette lærte jeg på den litt harde måten da jeg etter et par år oppdaget at porteføljen min hadde blitt helt skjev sammenlignet med den opprinnelige planen min.

Det som hadde skjedd var at teknologiaksjene mine hadde prestert mye bedre enn resten av markedet (dette var i 2020-2021), så i stedet for de 10% av porteføljen som var planlagt, utgjorde de plutselig nesten 25%. Det var selvsagt hyggelig at disse investeringene hadde gjort det så bra, men det betydde også at jeg hadde mye mer risiko konsentrert i én sektor enn jeg var komfortabel med.

Rebalansering handler om å justere porteføljen din tilbake til den opprinnelige fordelingen du hadde planlagt. Hvis målet ditt var 80% aksjer og 20% obligasjoner, men aksjene har steget så mye at forholdet nå er 85/15, selger du litt aksjer og kjøper obligasjoner for å komme tilbake til 80/20.

Jeg pleier å rebalansere porteføljen min en gang i året, vanligvis i januar når jeg uansett ser gjennom økonomien min for året som har gått. Noen gjør det oftere, men forskning viser at årlig rebalansering gir omtrent samme resultat som kvartalsvis, med mye mindre jobb og transaksjonskostnader.

En smart måte å gjøre rebalansering på er gjennom nye investeringer i stedet for å selge og kjøpe. La si teknologiaksjene mine utgjør 25% av porteføljen når målet er 20%. I stedet for å selge teknologiaksjer, kan jeg la de nye månedlige investeringene mine gå til andre deler av porteføljen inntil balansen er gjenopprettet. Det sparer meg for gebyrer og eventuelle skattekonsekvenser.

Overvåking handler ikke om å følge med på porteføljen din hver dag. Det kan faktisk være kontraproduktivt! Jeg pleier å sjekke utviklingen kvartalsvis, og da fokuserer jeg mer på den generelle trenden enn på dagens eller ukens tall. Daglige svingninger er bare støy – det som betyr noe er utviklingen over måneder og år.

Et verktøy jeg har funnet nyttig er å sette opp enkle varsler eller påminnelser. Jeg har en kalenderpåminnelse i januar som sier «Sjekk portefølje og rebalansér», og en annen i juli som sier «Halvårssjekk av investeringer». Det hjelper meg å holde riktig balanse mellom å ikke følge for tett med, og å ikke glemme det helt.

Noe annet viktig ved overvåking er å dokumentere endringer og beslutninger du tar. Jeg har en enkel logg hvor jeg noterer når jeg rebalanserer, hvorfor, og hva jeg tenkte da. Dette har vist seg å være uvurderlig for å lære av mine egne beslutninger og unngå å gjenta feil. Plus, det hjelper meg å huske begrunnelsen for strategiske valg når markedet er volatilt og følelsene tar over.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Åh, hvor skulle jeg begynne med vanlige feil? Jeg har gjort så mange at det noen ganger føles som jeg har gjennomgått en mastergrad i «hvordan ikke investere»! Men det fine er at hver feil har lært meg noe verdifullt, og nå kan jeg hopefully hjelpe deg med å unngå de samme fallgruvene som jeg falt i da jeg lærte hvordan starte med langsiktig investering.

Den største feilen jeg ser folk gjøre (og som jeg selv gjorde) er å la følelser styre investeringsbeslutningene. Mars 2020 var et perfekt eksempel på dette. Jeg så porteføljen min falle med 30% på noen uker, og panikken tok helt over. Jeg vurderte seriøst å selge alt og bare vente til «markedet hadde roet seg». Heldigvis hadde jeg en venn som holdt meg tilbake og minnet meg på langsiktig strategi. De som solgte i panikk i mars 2020 gikk glipp av et av de sterkeste oppgangene i markedets historie resten av året.

En annen klassiker er å jage avkastning – altså å stadig bytte til fond eller aksjer som har gjort det bra i det siste. Jeg gjorde dette flere ganger de første årene, og det var alltid samme resultat: jeg kjøpte dyrt (etter at kursen hadde steget) og solgte billig (når trenden snudde). Det tok meg altfor lang tid å skjønne at fond som har hatt fantastisk avkastning de siste årene, ofte presterer dårligere de neste årene – det kalles regression mot middelverdien.

Timing av markedet er kanskje den feilen som koster folk mest penger. Jeg husker jeg leste masse om teknisk analyse og økonomiske indikatorer, og trodde jeg kunne finne ut når markedet skulle stige eller falle. Resultatet var at jeg solgte når markedet var lavt (fordi alle ekspertene sa det skulle falle mer) og kjøpte når det var høyt (fordi FOMO tok over). Studier viser gang på gang at selv profesjonelle investorer sjelden klarer å time markedet konsekvent over tid.

Over-diversifisering er også en vanlig feil, spesielt blant folk som har lest at diversifisering er viktig men ikke forstår poenget helt. Jeg møtte en gang en mann som hadde investeringer i over 30 forskjellige fond! Han trodde det var safer, men i realiteten hadde han så mye overlapp mellom fondene at han i praksis ikke hadde mer diversifisering enn noen med 3-4 gode fond. Pluss, det var umulig å holde oversikten over alle investeringene.

Mangel på tålmodighet er kanskje den mest kostbare feilen av alle. Langsiktig investering krever nettopp det – at du er langsiktig. Jeg har sett folk gi opp strategier etter ett dårlig år, eller bli frustrerte fordi avkastningen ikke matcher deres (urealistiske) forventninger. En kvinne jeg jobbet med klagde over at porteføljen hennes «bare» hadde vokst med 8% på ett år. Hun hadde forventet minst 15% fordi det var det hun hadde sett på YouTube! Vi snakket om at 8% faktisk er helt utmerket avkastning over tid.

Å sette alle pengene inn på en gang i stedet for å spre det over tid er også risikabelt, spesielt for nybegynnere. Jeg gjorde denne feilen da jeg fikk et større engangsbeløp for noen år siden – satte alt inn samtidig rett før markedet falt med 15%. Selv om det gikk opp igjen senere, var det mentalt vanskelig å se på den umiddelbare nedgangen. Gradvis investering (dollar cost averaging) hadde vært mye smartere.

Sist men ikke minst: å ikke ha en klar exit-strategi. Mange fokuserer så mye på hvordan starte med langsiktig investering at de glemmer å tenke på hva som skal skje når de faktisk skal begynne å bruke pengene. Når skal du begynne å ta ut? Hvor mye kan du ta ut årlig? Hvordan skal du justere porteføljen når du nærmer deg pensjon? Det er viktig å ha i bakhodet hele tiden, selv om det er mange år til du trenger pengene.

Skatteoptimalisering for langsiktige investorer

Skatt… åh herregud, hvor mye tid jeg har brukt på å prøve å forstå dette systemet! Når jeg startet med investering, trodde jeg ærlig talt at skatt var noe jeg trengte å bekymre meg for senere. «Får jeg problemer med mye gevinst, så er det et luxury problem,» tenkte jeg. Men etter noen år skjønte jeg hvor mye penger jeg kunne spare (eller tape) avhengig av hvordan jeg strukturerte investeringene mine skattemessig.

Det første og viktigste rådet mitt om skatteoptimalisering når det gjelder hvordan starte med langsiktig investering er: bruk aksjesparekontoen (ASK)! Jeg kan ikke understreke dette nok. ASK er seriøst en gave fra skattemyndighetene til langsiktige investorer. I stedet for å betale 22% skatt på gevinster og utbytte, betaler du bare 0,375% årlig skatt på innskuddet – uavhengig av hvor mye investeringene dine vokser.

La meg gi deg et regnstykke som virkelig illustrerer verdien av ASK. Si du investerer 250 000 kroner og oppnår 7% årlig avkastning i 20 år. På en vanlig investeringskonto ville du etter skatt ende opp med omtrent 750 000 kroner. På ASK ville du ende opp med over 900 000 kroner – en forskjell på 150 000 kroner! Det er mer enn hva mange har i årslønn.

Men ASK har sine begrensninger. Du kan maksimalt ha 300 000 kroner innskudd, og du kan ikke investere i alle typer verdipapirer. Ikke alle land og sektorer er tilgjengelige, og du kan ikke shorte eller handle opsjoner. For de fleste langsiktige investorer er ikke dette et problem, men det er greit å være klar over.

Hvis du har mer enn 300 000 kroner å investere, blir det interessant å se på individuell pensjonsavtale (IPA). Her får du skattefradrag på innskuddet (opptil 40 000 kroner årlig), og pengene vokser skattefritt fram til uttak. Ulempen er at du ikke kan ta ut pengene før du fyller 62 år uten å betale straff. Jeg har en IPA som jeg maksimalt utnytter hvert år – ser på det som tvungen langsiktig pensjonssparing.

For investeringer utenfor ASK og IPA blir det mer komplisert. Her må du betale skatt på utbytte løpende og på gevinst når du selger. Men det finnes noen triks for å optimalisere dette. Ett er å fokusere på vekstaksjer som reinvesterer overskuddet i stedet for å betale utbytte – da utsetter du skatten til du eventuelt selger. Et annet er å bruke skattemessig tap-høsting ved å selge investeringer med tap for å redusere skattbar gevinst.

Noe jeg lærte etter noen kostbare feil er viktigheten av å dokumentere alt. Skattemyndighetene krever at du kan dokumentere kjøpsdato, kjøpskurs, eventuelle kostnader, og salgspris for alle investeringer utenfor ASK. Jeg brukte et enkelt Excel-ark de første årene, men nå bruker jeg et digitalt verktøy som automatisk tracker alt for meg.

Hvis du investerer i utenlandske fond eller aksjer direkte, blir det enda mer komplisert med kildeskatt og eventuelle skatteavtaler mellom land. Min erfaring er at det for de fleste lønner seg å holde seg til norsk-registrerte fond eller ETF-er som håndterer disse kompleksitetene for deg. Den ekstra avkastningen du måtte få ved å investere direkte utenlands blir ofte spist opp av ekstra skatteadministrasjon og rådgivning.

Kontotype	Skatt på gevinst	Skatt på utbytte	Maksimalt innskudd	Tilgang til penger
Aksjesparekonto (ASK)	0,375% årlig av innskudd	0,375% årlig av innskudd	300 000 kr	Når som helst
Individuell pensjonsavtale (IPA)	Skattefri	Skattefri	40 000 kr årlig	Fra 62 år
Vanlig investeringskonto	22% ved salg	22% løpende	Ubegrenset	Når som helst

Psykologi og mindset for langsiktig suksess

Dette er kanskje den viktigste delen av hele artikkelen, og noe jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg da jeg startet. Teknisk kunnskap om hvordan starte med langsiktig investering er viktig, men det som avgjør om du faktisk lykkes over tid handler mest om psykologi og mindset. Jeg har møtt folk med PhD i økonomi som har gjort dårlige investeringsbeslutninger, og folk uten videregående som har bygget imponerende formuer – forskjellen lå ikke i kunnskap, men i mentalitet.

Det første jeg måtte lære var å kontrollere følelser som grådighet og frykt. I 2017, da bitcoin og kryptovaluta var overalt i nyhetene, følte jeg et enormt FOMO (fear of missing out). Alle snakket om hvor mye penger de tjente, og jeg begynte å tvile på min kjedelige strategi med indeksfond. Jeg endte faktisk med å sette 50 000 kroner i kryptovaluta – penger jeg ikke hadde råd til å tape. Da boblen sprakk i 2018, tapte jeg mesteparten av pengene. Det var en dyr leksjon i hvorfor man ikke bør la følelser styre investeringsbeslutninger.

Tålmodighet er kanskje den viktigste egenskapen for en langsiktig investor. Vi lever i en verden av umiddelbar tilfredsstillelse – Netflix, sosiale medier, hurtigmat – alt skjer øyeblikkelig. Men investering fungerer ikke slik. De første årene skjer det ikke så mye, og det kan være frustrerende. Jeg husker at jeg ble skuffet når porteføljen min «bare» hadde vokst med 15 000 kroner etter ett år med 3000 kroner månedlige investeringer. I dag ser jeg hvor nådeløs rentes rente-effekten er når den får tid til å arbeide.

En mental modell som har hjulpet meg mye er å tenke på investering som å plante et eiketre. De første årene ser du bare en liten plante som knapt vokser. Men hvis du fortsetter å gi den vann og næring (månedlige investeringer), blir den etter 20-30 år til et enormt tre som kaster skygge over hele hagen. Problemet er at de fleste gir opp etter det første året fordi treet ikke ser imponerende ut ennå.

Å lære å ignorere markedsstøy har vært kritisk for min ro i sjelen. Finansmediene lever av å skape drama og spenning – «Aksjekrakk kommer!», «Ny boble bygger seg opp!», «Ekspertene advarer!» osv. Jeg gjorde feilen de første årene med å lese alt dette og la det påvirke meg. Nå har jeg nærmest sluttet å følge finansnyhetene på daglig basis. Jeg sjekker porteføljen kvartalsvis og leser seriøse analyser fra tid til annen, men jeg lar ikke dagens nyheter påvirke langsiktige beslutninger.

Sammenligning med andre kan også være gift for investor-psykologien. Sosiale medier er fulle av folk som skryter av fantastiske avkastninger (og gjemmer vekk tapene sine). Jeg husker jeg følte meg som en fiasko da en kollega fortalte at han hadde tjent 50% på en aksje på seks måneder, mens min kjedelige portefølje hadde «bare» vokst med 12% på samme periode. Det jeg ikke visste da var at han ikke fortalte om alle de andre aksjene han hadde tapt penger på, eller at han faktisk totalt sett hadde dårligere avkastning enn meg.

En ting som har hjulpet meg enormt er å automatisere så mye som mulig av investeringsprosessen. Jo færre beslutninger jeg må ta basert på dagens humør eller markedsstemning, jo bedre. Mine investeringer skjer automatisk hver måned, rebalanseringen skjer årlig etter en forhåndsdefinert plan, og jeg har klare kriterier for når og hvorfor jeg eventuelt skal gjøre endringer. Dette tar bort det emosjonelle aspektet og gjør meg mer disiplinert.

Sist men ikke minst: å akseptere at det kommer til å være turbulente perioder, og at det er normalt. Markedskorreksioner på 10-20% skjer omtrent hvert annet til tredje år. Større krakk på 30-50% skjer kanskje hver tiende år. Dette er ikke unntaket – det er regelen. Jo tidligere du aksepterer dette og forbereder deg mentalt på det, jo lettere blir det å holde kursen når det skjer.

Når og hvordan justere strategi over tid

Dette er noe jeg lærte betydningen av gjennom erfaring – investeringsstrategien din er ikke hugget i stein for resten av livet! Da jeg var 25 og singel med relativt sikker jobb, kunne jeg ta mye mer risiko enn nå som jeg har familie og økonomiske forpliktelser. Livet endrer seg, og strategien din bør tilpasse seg disse endringene. Men – og dette er viktig – du bør ikke endre strategi basert på markedsmood eller siste ukes utvikling.

De fleste endringer i strategi bør være knyttet til livsbegivenheter eller endringer i din personlige situasjon. Da jeg fikk mitt første barn for tre år siden, reduserte jeg aksjeandelen i porteføljen fra 90% til 80% og økte obligasjonsandelen. Ikke fordi jeg plutselig hadde mistet troen på aksjemarkedet, men fordi jeg hadde fått et større behov for stabilitet og forutsigbarhet. Når barnet blir eldre og utgiftene mer forutsigbare, kan jeg vurdere å øke risikoen igjen.

Alder er en åpenbar faktor som påvirker hvordan du bør justere strategien din. Den gamle tommelfingerregelen sier at aksjeandelen din bør være 100 minus din alder. Altså 70% aksjer hvis du er 30 år, 50% hvis du er 50 år, osv. Denne regelen er litt utdatert siden folk lever lenger og trenger vekst også sent i livet, men prinsippet om å redusere risiko med alderen gir mening.

Inntektsendringer er også en naturlig anledning til å justere strategi. Når jeg gikk fra fast ansatt til frilanser for noen år siden, måtte jeg tenke annerledes om risiko. Variabel inntekt gjorde at jeg trengte en større nødbuffer, og jeg reduserte de månedlige investeringene litt for å ha mer fleksibilitet. Da inntekten stabiliserte seg igjen, økte jeg investeringene tilsvarende.

Markedsutviklinger kan også motivere strategijusteringer, men da må du være ekstremt forsiktig. Den eneste gangen jeg har justert strategi basert på markedsforhold var etter korona-krakket i mars 2020, da jeg økte investeringene mine betydelig fordi alt var så billig. Men det var ikke en panikkreaksjon – det var en kalkulert beslutning basert på at verdivurderingene hadde falt til historisk lave nivåer, og jeg hadde likviditet tilgjengelig. Som hovedregel bør du ikke endre langsiktig strategi basert på kortsiktige markedsbevegelser.

Et område hvor jeg ser mange gjør feil, er å overreagere på dårlige perioder. Jeg møtte en mann på et seminar som hadde endret investeringsstrategi fire ganger på fem år – hver gang fordi den forrige strategien hadde hatt en dårlig periode. Han hadde gått fra vekstaksjer til verdiaksjer til obligasjoner til eiendom til kryptovaluta, og til slutt tilbake til indeksfond. Resultatet? Betydelig dårligere avkastning enn om han bare hadde holdt seg til den første strategien.

Når du vurderer strategiendringer, anbefaler jeg at du venter minst seks måneder fra du første gang tenker tanken til du faktisk gjør endringen. Skriv ned hvorfor du vurderer endring, og les gjennom det seks måneder senere. Ofte vil du oppdage at begrunnelsen ikke lenger virker like overbevisende. Hvis du fortsatt mener endringen er riktig etter den «cooling off» perioden, er det sannsynligvis en fornuftig justering.

En type strategijustering som ofte er smart er å øke automatiseringen over tid. Ettersom du blir mer erfaren og komfortabel med investering, kan du automatisere flere og flere beslutninger. Jeg startet med å investere manuelt hver måned, gikk over til automatisk månedsspar, la til automatisk rebalansering, og har nå sågar automatisert økningen av investeringsbeløpet når inntekten øker. Jo mer du kan automatisere, jo mindre risiko er det for at følelser eller markedstiming skal ødelegge for deg.

Vanlige spørsmål om langsiktig investering

Gjennom årene har jeg fått tusenvis av spørsmål om hvordan starte med langsiktig investering, både gjennom jobben min som skribent og i private samtaler. Noen spørsmål dukker opp igjen og igjen, og jeg har samlet de mest vanlige her sammen med mine svar basert på erfaring og research. Disse spørsmålene reflekterer ekte bekymringer og usikkerhet folk har, så jeg håper mine svar kan være til hjelp!

Hvor mye penger trenger jeg for å starte med investering?

Dette er kanskje det aller vanligste spørsmålet jeg får, og svaret mitt overrasker ofte folk: du kan starte med 500 kroner! Mange tror de trenger tusenvis av kroner for å komme i gang, men det stemmer ikke. De fleste norske plattformer har lave eller ingen minimumskrav for månedsspar i indeksfond. Jeg husker jeg møtte en student som trodde han måtte vente til han var ferdig med studiene og fikk «ordentlig jobb» før han kunne investere. Vi regnet ut at hvis han startet med 300 kroner månedlig som student, ville han være flere hundre tusen kroner rikere ved pensjon sammenlignet med å vente fem år. Tid i markedet slår timing av markedet!

Er det for sent å starte når jeg er 40/50/60 år?

Absolutt ikke! Jeg har hjulpet folk i 50-årene som har bygget imponerende pensjonssparing på bare 10-15 år. Ja, du har mindre tid enn en som starter som 25-åring, men du har sannsynligvis høyere inntekt og færre utgifter. En kvinne på 45 som jeg rådga for et par år siden, startet med 8000 kroner månedlig investering. På 20 år (til hun er 65) kan det bli til over 4 millioner kroner hvis hun får 7% årlig avkastning. Det er ikke verst for en «sen» start!

Hva skjer hvis markedet krasjer rett etter at jeg har startet?

Dette er en naturlig bekymring, og jeg forstår den godt! Men faktisk kan det å starte rett før et krakk være en fordel hvis du holder kursen. La meg forklare med et eksempel: si du startet investering i januar 2008, rett før finanskrisen. De første 18 månedene var brutale – porteføljen din falt med 40%. Men hvis du fortsatte å investere månedlig gjennom krisen, kjøpte du masse aksjer til lave priser. Innen 2011 var du tilbake på null, og fra da av hadde du fantastisk avkastning. Poenget er at månedlig investering over tid jevner ut slike svingninger.

Bør jeg betale ned gjeld eller investere først?

Dette avhenger av typen gjeld. Forbruksgjeld (kredittkort, forbrukslån) bør nesten alltid nedbetales først fordi renten ofte er høyere enn forventet investeringsavkastning. Boliglån er mer nyansert. Med dagens lave boliglånsrenter kan det lønne seg å gjøre begge deler samtidig. Jeg anbefaler ofte 70/30 eller 60/40 fordeling – altså 70% av overskuddet til ekstra avdrag og 30% til investering, eller omvendt avhengig av renten på lånet og din risikotoleranse.

Hvor ofte bør jeg sjekke porteføljen min?

Mye sjeldnere enn du har lyst til! Daglig sjekking er skadelig for investor-psykologien din og kan føre til impulsive beslutninger. Jeg anbefaler maksimalt én gang i måneden for nybegynnere, helst kvartalsvis når du har blitt mer komfortabel. Når jeg startet, sjekket jeg porteføljen min flere ganger daglig – det var som å sjekke hvordan blomstene dine vokser ved å grave dem opp hver dag for å se på røttene. Både stressende og kontraproduktivt!

Hva hvis jeg får panikk og vil selge alt under et markedskrakk?

Først: det er helt normalt å føle panikk! Alle gjør det, meg inkludert. Tricket er å ikke handle på følelsen. Når du føler panikkfølelsen komme, ta en dyp pust og husk på hvorfor du investerte langsiktig i utgangspunktet. Ring en venn, gå en tur, gjør hva som helst annet enn å logge inn på investeringskontoen din. Historisk sett har alle markedskrakk blitt etterfulgt av oppgang – spørsmålet er ikke om, men når. De som selger i panikk, selger på bunnen og går glipp av oppgangen som kommer.

Kan jeg starte med langsiktig investering hvis jeg ikke forstår alt?

Ja, definitivt! Du trenger ikke å forstå alle detaljer for å komme i gang. Start enkelt med et globalt indeksfond på ASK, sett opp månedlig automatisk investering, og lær underveis. Det er bedre å starte «suboptimalt» enn å vente til du har lært alt. Jeg har møtt folk som har brukt år på å «forberede seg» og aldri kommet i gang. Perfekt er fienden til godt nok når det gjelder investering.

Hvor mye kan jeg forvente å tjene på langsiktig investering?

Historisk har globale aksjemarkeder gitt rundt 7-10% årlig avkastning over lange perioder (20+ år), men med betydelige svingninger underveis. Noen år får du -20%, andre år +30%. Det viktige er gjennomsnittlig avkastning over tid. Jeg anbefaler å budsjettere med 5-7% årlig realavkastning (etter inflasjon) for planleggingsformål – da blir eventuelt bedre resultater en hyggelig bonus.

Bør jeg bruke rådgiver eller klare meg selv?

For de fleste som investerer langsiktig i enkle indeksfond, er rådgiver ikke nødvendig. Du kan spare mye i avgifter ved å gjøre det selv, og det er ikke så komplisert som mange tror. Men hvis du har kompliserte forhold (høy inntekt, mange forskjellige inntektskilder, komplisert skattesituasjon), kan det lønne seg med profesjonell hjelp. Bare sørg for at du bruker fee-only rådgivere som ikke tjener på å selge deg produkter med høye avgifter.

Konklusjon og neste steg

Etter å ha skrevet flere tusen ord om hvordan starte med langsiktig investering, håper jeg at du sitter igjen med følelsen av at dette faktisk er noe du kan mestre! Jeg husker hvor overveldende det føltes da jeg selv startet – alle de tekniske begrepene, de uendelige valgmulighetene, frykten for å gjøre feil. Men sannheten er at langsiktig investering er mye enklere enn det virker, så lenge du holder deg til grunnprinsippene.

La meg oppsummere de viktigste takeaway-punktene fra denne guiden. For det første: start i dag, ikke i morgen. Tid er din beste venn når det gjelder investering, og hver måned du utsetter det koster deg penger i det lange løp. For det andre: hold det enkelt, spesielt i begynnelsen. Globalt indeksfond på ASK med månedlig automatisk investering slår fancy strategier ni ganger av ti. For det tredje: fokuser på det du kan kontrollere – hvor mye du investerer, kostnadene, og hvor lenge du holder kursen – ikke på markedets daglige svingninger.

Noe av det viktigste jeg har lært gjennom mine år med investering er at det handler like mye om psykologi som om økonomi. Den beste strategien i verden er verdiløs hvis du ikke klarer å følge den når markedet blir vanskelig. Derfor er det så viktig å bygge inn sikkerheitsventiler i strategien din – automatisering for å redusere emosjonelle beslutninger, nødsparing for å unngå å måtte selge på dårlige tidspunkter, og en klar plan som du kan følge også når følelsene tar over.

Dine konkrete neste steg bør være følgende: Første, få oversikt over økonomien din og kalkuler hvor mye du kan sette av til investering månedlig. Andre, åpne en aksjesparekonto hos en rimelig norsk megler. Tredje, velg et globalt indeksfond med lav kostnad og sett opp automatisk månedlig investering. Fjerde, skriv ned din investeringsstrategi på ett ark og fest det et sted du kan se det når markedet blir turbulent.

Ikke la perfekt bli fienden til godt nok. Du kommer til å gjøre feil underveis – vi alle gjør det. Jeg gjorde definitivt min del av feil, fra å investere i dyre fond til å prøve å time markedet til å la følelser styre beslutninger. Men det fine med langsiktig investering er at du har tid til å lære og justere kursen underveis. Feilene du gjør det første året betyr lite hvis du holder kursen i 20-30 år.

En siste tanke jeg vil dele: investering handler ikke bare om å bygge formue, det handler om å bygge trygghet og valgfrihet. Hver krone du investerer i dag er en krone som jobber for deg i fremtiden, som gir deg flere muligheter og mindre bekymringer. Det er kanskje den beste grunnen av alle til å komme i gang med hvordan starte med langsiktig investering.

Så, hva venter du på? Markedet er åpent i morgen, og fremtids-deg vil takke deg for at du tok det første steget i dag. Som min bestefar pleide å si: «Det beste tidspunktet å plante et tre var for 20 år siden. Det nest beste tidspunktet er nå.» Det samme gjelder for investering. Lykke til på reisen – den kommer til å bli spennende!

For mer informasjon og ressurser om investering og økonomisk planlegging, anbefaler jeg å sjekke ut dette utmerkede ressurssenteret som har både nybegynnerveiledninger og mer avanserte strategier for langsiktige investorer.